Introduksjon til Yamasene

• April 25, 2024

I den vestlige verden er de fleste av oss kjent med de ti bud, basert på Bibelen om den jødisk-kristne tradisjonen. Yoga, som stammer fra en lignende ærverdig litteraturmasse, har sin egen versjon av disse påbudene, the yamas og niyamas. Tallmessig er tradisjonene de samme, som det er fem yamas og fem niyamas. Organisasjonen er imidlertid litt annerledes: yamas detaljer fem områder der yogi / ni er forpliktet til å avstå, mens niyamas er en liste over områder der yogien forventes å vedvare.

De yamas, som er en del av de åtte lemmer av yoga, er listet opp i det andre kapittelet i Patanjalis Yoga Sutras, den klassiske yogateksten fra fjerde århundre etter Kristi fødsel. De blir også diskutert i andre hinduistekster, for eksempel Rig-Vega og Upanishadene. Det er imidlertid viktig å huske at disse læresetningene er universelle i sin natur, og at yoginier ikke er påkrevd for å bli hinduer.

Den første av yamas er ahimsa, eller ikke-vold. Det andre er Satya, eller unngåelse av løgn. Den tredje forskriften er asteya, eller ikke-stjeling. Den fjerde er brahmacharyaeller forhindring av fysisk overskudd. Den femte og siste yama er aparigrapha, eller ikke-besittelsesevne. Hver av disse antyder en perfekt tilstand av å være, og alle er mer kompliserte enn først ville dukket opp. For eksempel, bramacharya, som vanligvis er forenklet til å bety 'kyskhet', gjelder også måten yogien / ni nærmer seg mat, trening og annen vanedannende atferd. På samme måte, aparigraha kan referere til fysisk begjær, men det kan også brukes på ens misunnelse over andres posisjon, popularitet eller evner.

Når du først konfronterer yamas, er det lett å føle fortvilelse over hvor langt opplevelsen er fra absolutt overholdelse av disse ordene. Men ingen er perfekte, og det forventes ingen å demonstrere perfeksjon på hvert av disse områdene. Tanken er å komme videre, noe som noen ganger betyr kjempesprang, men som også inkluderer tre skritt tilbake etterfulgt av en retur til grunnlinjen.

En måte å begynne å jobbe med yamas er å vurdere ens oppførsel og tenkning knyttet til yogaklasser. Dette lille (tidsmessige) området i ens liv er en god indikator på hvordan de andre timene blir levd. Er man voldelig når man tenker på sin egen “forestilling” på matten? Kritiserer man mentalt de andre i klassen? Dette er brudd på ahimsa. Hva med ens ønske om å monopolisere lærerens tid og innsats? Dette peker på asteya. Uærlighet i ens samtale om opplevelse eller evne refererer også til Satya. Misunnelse over lærerens fleksibilitet står i mot aparigraha, og en persons tendens til å overdrive er brudd på brahmacharya.

Det hjelper å jobbe med et enkelt lite trinnvis mål om gangen. Velg en av yamas, og fokuser på hvordan den enkelte forskriften fungerer under asana-praksis. Tren tankene mens du trener kroppen, og se hvordan dette kan føre til mer forening mellom de to områdene. Husk at yogatanken er før Datcartes separasjon av sinn og kropp, og at ordet ‘yoga’ betyr ‘forening’. Arbeider med yamas er en måte å oppmuntre til utvikling av ‘bodymind’, og å oppnå mer integritet i måten man lever på.