Hjemmeadgang for barn i rullestoler
Da jeg leide en rullator og rullestol som min sønn skulle bruke, da han kom seg etter en fot- og benskade da han var preteen, trodde jeg at de fleste av problemene våre ville være over da vi tok utstyret hjem.

Vinker jeg farvel til naboen som hadde satt inn en god halv dag som hjalp oss med å komme til butikken til utstyr for helseutstyr og tilbake, hjalp jeg med å løfte sønnen min opp verandaen trappen til rullatoren jeg hadde ventet på verandaen. Jeg burde ha tatt ham inn, først! Og jeg kunne ha bedt naboen min om å bli fem minutter lenger for å hjelpe.

Men jeg skyndte meg ned for å legge rullestolen bort. Tenkte at det var en for stor leieinvestering å la stå i baksetet på bilen, brettet jeg den litt opp, bar den opp trappa og satte den opp rett utenfor bakdøren på verandaen. Min sønn lettet på det med et tilfredsstillende sukk av utmattelse.

Da skjønte jeg at jeg hadde satt stolen opp sideveis ved døren, og selvfølgelig trengt å snu den for å enten skyve eller trekke den inn i huset, klatre over og mellom de vakre og ganske tunge blomsterpottene mine. Det var da jeg la merke til at den litt forhøyede terskelen ved døra vår bare var en smidge for høy til å rulle stolen over med sønnen min som satt i den.

En del av problemet var at det ikke var plass bak stolen for meg å skyve den, og ikke helt nok plass til at jeg kunne snu den for å trekke den over den litt forhøyede terskelen. Jeg kunne ikke svinge blomsterpottene mine, men klarte å vri stolen sidelengs mot døren igjen, brettet opp rullatoren og klemte seg inn mellom dørkarmen og stolen som holdt rullatoren over hodet.

Jeg satte rullatoren, klemte meg tilbake utenfor, snudde stolen mot døren igjen og klatret litt over den for å komme inn. Jeg hjalp sønnen min med å løfte seg opp, få tak i rullatoren og flytte inn på midten av kjøkkenet. Jeg tok med meg en kjøkkenstol og sønnen min satte seg.

Det var da relativt enkelt å ta med den litt sammenbrettede rullestolen inne, sette sønnen min i den, legge den andre stolen tilbake under bordet og legge den sammenbrettede rullatoren i gangen.

Jeg dyttet stolen mot gangen og det etterlot noen få svarte spormerker på det nylig rensede gulvet mitt. Det var skitne små flekker fra rullatoren også. Ved å bruke et fuktig papirhåndkle og oppvasksåpe, renset jeg kontaktpunktene til rullatoren da sønnen min så på meg med det som virket som en liten frustrasjon.

Det var tydelig at rullestolen ikke ville klare å gjøre svingen inn i gangen. Sønnen min var klar til å bruke rullatoren.

Det første stedet rullator gikk gikk på badet. Det passet godt og sønnen min trengte hjelp med å komme seg gjennom døren, og rullatoren satt opp i det fjerne hjørnet slik at han kunne stenge døren. Da døren lukket seg, hørte jeg ham si "Suksess!" og slipp et stort sukk. Personvern ble gjenopprettet!

Nå var det på tide å pleie rullestolen. Jeg tørket av hjulene og ble overrasket over å finne gress, skitt og til og med små småstein på det fuktige papirhåndkleet. Å fortelle meg selv at det var en liten pris å betale i forhold til sønnen min, og følte meg litt skamfull over meg selv for min forferdelse over det som burde ha virket som ubetydelige utfordringer i husholdningen, la jeg et papirhåndkle under hvert hjul og parkerte det i hjørnet.

Min sønn likte å sitte i stolen mens han var på kjøkkenet og ved middagsbordet, og ville tatt den med overalt i huset hvis jeg ikke trengte å brette den opp for å få den gjennom døråpningene og rundt svingen til gangen.

I noen dager sto sønnen min i rullatoren mens jeg satte opp stolen foran TV-en, eller ved siden av videospillet hans, ved skrivebordet eller tilbake til kjøkkenet. Det ga ham privatliv, bevegelighet og frihet i det rommet han ønsket å være i, med rullatoren som fylte ut på døråpninger og selvfølgelig på badet.

Forskjellen som rullatoren og stolen gjorde for sønnen min de ukene, gjorde meg til en tro på hvilke fantastiske oppfinnelser de er for barn og deres familier. Jeg hadde også en liten utdanning i utfordringene utstyret ga når de ble brukt i hus som årgangen til det gamle huset vårt.

Hver muskel i kroppen min såret den uken, og førte rullatoren og stolen dit de trengte, brett og brett dem ut og la dem til side når de ikke trengtes. Hvis jeg ikke hadde blitt søvnmangel, bekymret og uerfaren med utstyret, kunne jeg ha planlagt tingene mer effektivt, eller slik forteller jeg meg alltid.

Før to dager hadde gått, hadde vi vært husbundet lenge nok, og vi lastet opp stolen og rullatoren inn i bilen. Jeg hadde tømt alt ut av bagasjerommet vårt og trodde det skulle passe der, men fikk det aldri til å fungere. Nå skjønner jeg at vi var så heldige at stolen passet i baksetet vårt, med rullatoren oppå.

I bakhodet var jeg sikker på at de store fremskrittene innen tilgang og design vi hadde sett i samfunnet vårt, ville gjøre våre utflukter like morsomme som før sønnen min ble skadet.Veldig snart ble jeg introdusert for realitetene som tyngdekraft, fysikk og leieutstyr kombinert for å utdanne og utmatte meg ytterligere. Og jeg forsto at moderne hus ikke var spesielt tilgjengelige for de som bruker rullestoler, heller.

Da jeg møtte enkeltpersoner i allmennheten som gjorde livet vårt så mye vanskeligere, prøvde jeg å late som om jeg aldri hadde vært så uvitende. Snart oppdaget jeg at jeg ikke ønsket å bli mer opplyst, og jeg tror jeg hadde det til felles med de mest uvitende menneskene vi møtte, så vel som de så ubehagelige at de lot som sønnen min var usynlig.

Jeg skatter minner fra hver person som viste oss den minste hensyn når vi var ute og om, og spesielt de som utøvde en voldsom vennlighet som ble brakt av personlige opplevelser i sine egne liv eller med noen de elsket. Sønnen min, som ble født med Downs syndrom og utviklet insulinavhengig diabetes da han var syv år, hadde holdningen: Jeg er her, jeg sitter i en stol (eller rullator); komme over det eller i det minste komme deg ut av veien. For en så sjarmerende person har han alltid vært litt voldsom.

Bla i det offentlige biblioteket, den lokale bokhandelen eller din nettbutikk for bøker som "Alt om rullestoler"

Finne barnevogner, turgåere og rullestoler for barn
//www.coffebreakblog.com/articles/art9507.asp

Tilgjengelighet og besøkbarhet i hjemmet
//www.coffebreakblog.com/articles/art37751.asp


Video Instruksjoner: NONSTOP vs MENTOS i PEPSI MAX (Naturfag Rocker) (April 2024).