Himmelsk, dødelig smil, Sirenia

• April 20, 2024

Heavenly - Virus (Locomotive Records)

Putt 3 tommer blod, Dragonforce og Iron Maiden i en blender, og det resulterende produktet er himmelsk. Selvfølgelig er det flere Power Metal-påvirkninger som Helloween og Rhapsody, men den mer direkte ruten til de ovennevnte bandene er det som skinner gjennom på deres siste CD, Virus.

Helt fra farten er den ubestridelige energien i posten umulig å ignorere eller unnslippe. Dette er den fjerde platen fra det franske bandet, og de har en modenhet og selvtillit som bøyer lyden. Foran og sentrum er den fantastiske vokalen til grunnlegger Ben Sotto som klarer å skalere høyder som trosser biologien. Hvordan en fyr kan treffe disse notene er et under. Gitararbeidet til Charley Corbiaux og Olivier Lapauze glitrer med mønstre som ligner hastigheten til en mus som unnslipper en kattestammel.

Mest imponerende er "Wasted Time", en majestetisk rocker som venter til refrenget før du slipper løs en nakkeknakende melodi som får alle luftvokalistene til å konkurrere med å treffe takets skrapende noter. Hele platen er solid uten noe av den vanlige polstringen som berører flest utgivelser. Dette er ikke den typen metall jeg vanligvis hører på lenger, men denne platen har ikke forlatt stereoanlegget mitt de siste dagene. Dette bør være ett virus, du trenger å få.


Fatal Smile - Neo Natural Freaks (lokomotivrekorder)


Fatal Smile er et hardrockband fra Sverige som er den perfekte overgangsmusikken når du har en bakrus. De er tunge uten å tøffe deg over hodet. Startet av gitarist Y i 1995, har bandet oppnådd et suksessnivå med sin debut som ble satt ut i 2002. Dette er deres andre innsats, og det vil ikke skuffe. Flott vokal, takket være H.B. Anderson, er et av tegnekortene til bandet, sammen med de solide sangene deres. Tror GN’R er blandet med Europa.


Sirenia - Ni destinasjoner og en undergang (Nuclear Blast)


Ekstremt engasjerende plate av Sirenia, det norske bandet startet av den tidligere Tristania-gitaristen Morten Veland. Med denne nye platen introduserte de også en ny hovedsanger, Monika Pedersen, som er et flott trekk.
Monikas stemme er silkemyk og passer perfekt til materialet. Hun blir komplementert av death metal-vokalen til Veland og bandet er upåklagelig. Det er ni kutt, og de er alle av veldig høy kvalitet. Det er nok mangfold til å beholde alles interesse siden det er både melodi og den nødvendige crunchy -ess. Annerledes enn de fleste av de andre kvinnelige frontbandene der ute akkurat nå, er Sirenia mer et greit metalband enn noen av de andre mer prog-orienterte. Fra begynnelse til slutt er dette en utmerket rekord.