Skap dere

• April 25, 2024

Denne artikkelen er rettet mot de som er voksne overlevende fra overgrep mot barn. Selv om de ikke lenger er barn, vil de av oss som har opplevd misbruk av barndommen av noe slag, til slutt føle de smertefulle minnene og bli tvunget til å konfrontere dem. Vi vil finne oss å stille et veldig viktig spørsmål, “Hvem er jeg egentlig?” Vi burde alle huske at mens vi ble misbrukt og meningsløst misbrukt, var det sannsynlig at vi ikke fikk lov til å tenke på slike ting. Derfor begynner vi som voksne å møte alle de følelsene vi ikke klarte å oppleve og løslate som barn.

Ofre for overgrep mot barn kan lengte etter å få kontakt med sitt lille barn inni dem. Den eneste måten å få kontakt med den lille gutten eller jenta, er å la dem bli hørt. Det er klart det ikke er noen hørbar tale. Denne typen kommunikasjon er avgjørende for helbredelsen av den voksne. Når jeg grubler over dette, tror jeg at det er en kommunikasjon mellom meg som er voksen og meg som var barn. Det er en veldig krevende prosess, men det er i høyeste grad mulig å leges. Det er faktisk individets valg om hvor lenge de vil fortsette å stenge hjertets dør, for at den lille skal komme ut i sikkerhet og leges.

Hvordan finner en voksen det lille barnet inne? Det indre barnet er der, vi må ganske enkelt ta oss tid til å lytte etter stemmen hans dypt inne. Har vi for eksempel tatt deg tid til å blåse bobler utenfor? Har vi sett dem bevege seg sakte bort, mens de blir båret av vingene i den milde brisen om natten? Når var siste gang vi gikk utendørs i regnet og stakk tungene ut for å fange hver dråpe regn? Når var siste gang vi så en komisk film med vennene våre?

Vi kan helt sikkert høre stemmen til det lille barnet vårt, hvis vi lytter etter det. Det er ikke en hørbar stemme som vi hører, men en stemme som kommer fra dypet av hjertet vårt. Har vi følt det som lekent å hoppe over? Har vi behandlet barnet vårt på et karneval, med alle turer og godbiter? Hvis ikke, er det aldri for sent å lage den lille. For å skape ham eller henne, må vi først være villige til å akseptere at livet inneholder både sorger og gleder, forvirring og selvtillit, gråt og latter osv. Det første skrittet for å skape oss selv er å erkjenne at det er vilje til å akseptere det lille barn. Mange følelser følger med vår lille, men mange suksesser følger også med å akseptere vår lille.

Kanskje er det på tide å skape oss selv. Det er på tide å skape den indre personen som lengter etter å bli hørt. Lag de søte minnene fra en tapt, men ikke glemt barndom. Når det for eksempel regner ute og går tilbake i tid til når vi en gang lot vår lille leke i regnet, kan vi kanskje vurdere å la det indre barnet vårt leke i regnet igjen. Vi kan skape oss selv ved å stille inn likes og misliker. Vi kan begynne å skape den personen som ser etter de uvurderlige juvelene i stormene, i stedet for bare å se lynet og bare høre tordenen.

Ta tak i den dyrebare lille inni deg. Grip dem i hånden og gå med dem inn i mulighetenes og håpets fremtid. Lag deg selv i dag. Gå på tur i skogen og la den lille puste gjennom deg og føle deg gjennom deg. Pust inn minnene om skjønnheten som omgir deg mens du puster ut giftstoffene fra overgrepet du en gang hadde tålt, som har vært skjult så lenge. Begynn å skape dere i dag og la den personen inni dere sette pris på alle severdighetene og luktene i miljøet. Fortsett, det er greit! Begynn å lage! Du vil oppdage at i din skapelse blir din smertefulle fortid et magisk øyeblikk med å slippe sorgene og klamre seg til de dyrebare, søte minnene når du bygger dem for første gang i livet ditt.