Dette er det syvende og åttende året jeg deltok på sommerens autismeleir for begge sønnene mine som nå er tolv og tretten. De er begge i de samme klassene som de hadde i fjor, men Nicholas har et annet oppsett med kombinert klasser og lærer i ett rom. Han er glad for at mange av de samme barna er der fra i fjor, og han har plukket opp vennskapene igjen.

Læreren er ett år eldre enn de eldste i 17-årsalderen med Nicholas bekymret for dette. Også de tre lederne i klassen er alle kvinnelige. Hovedtyngden av bobiler er hanner og mye større og større enn jentene. Det er noen bobiler som er bekymret for jentenes sikkerhet, noe som forårsaker angst hos disse barna. Jeg er ikke sikker på om de lærer barna hvordan de skal takle følelsene sine, siden mange enten er redde for de større / eldre barna eller ikke liker dem siden de er høye og forskjellige. Nicholas ville bruke ordet rart. Det virker som om mange av de yngre barna uttrykker hvordan de ikke liker disse barna, og bare ba om ikke å si disse tingene. Nicholas klarer å frigjøre frustrasjonene i bilen og lufte seg på vei hjem. Jeg sa til ham at jeg foretrekker at han skulle fortelle meg disse tingene i stedet for med klassen og legge til den negativiteten. De bør integrere sosiale ferdigheter i det daglige programmet.

Det har vært skuffelser i år på leiren. Først startet det med en felttur tidlig for å spille minigolf. Klassen går i biler med lærere, bobiler og assistenter. Det viste seg at instruksjonene de skrev ut fra mapquest ikke var riktige og at de gikk seg vill. Det var ingen kommunikasjon til familiene for å fortelle dem at dette skjedde. Jeg er ikke sikker på om de som har ikke-verbale barn, til og med vet at de aldri kom seg til feltreisen. Jeg synes dette mangler profesjonalitet fra alle parter. Nicholas fortalte meg også at de i bilen han satt i dro til Blockbuster, men det var en hemmelighet. Jeg setter ikke pris på noen autoritet som sier at sønnen min skal holde en hemmelighet som denne.

Hver klasse lager mat minst to ganger per uke. Dagen som Nicholas klasse gikk til et utendørsbasseng for bading, lagde de Nachos. Jeg tror det var dårlig planlegging om å ha den typen mat før barna skulle bade. Heldigvis liker ikke Nicholas Nachos og hadde ikke noe. Han hadde kalkun-sandwich og epleskiver.

En annen feltreise for Nicks klasse var bowling. Som minigolfen var dette i tankene i flere dager, og det eneste han snakket om. Turene var på mandager og tirsdager, noe som betydde at de ble diskutert i helgene. Barna fikk ikke spille et helt spill på grunn av tiden det tok å skaffe sko og baller til alle. Nicholas sa at han måtte gjøre tre kast, og de måtte komme tilbake for å følge timeplanen.

I år ble det gitt en trykt tidsplan for hver klasse til forelderen på orienteringsdagen. Jeg fremhevet dagene for feltturer for begge guttene siden den nye regelen var å bruke en leir-t-skjorte på de dagene ellers ville ikke bobilen delta på turen. Jeg så barna dukke opp i disse dager uten skjorte og var ikke sikker på hva resultatet ble. Barna mine hadde på seg skjorter på kalenderdagene de sa at de skulle et sted og lærte de dagene at det var en skrivefeil. Igjen var det ingen kommunikasjon til familiene om at disse dagene ikke stemte i kalenderen. Det viste Nicholas å svømme to dager og Matthew skulle til Blockbuster en dag de ikke gikk.

Det ble ikke lagt ut noen steder i Matteus klassen hva de skulle lage mat den dagen. Jeg måtte spørre hver gang de laget og ved å hente ham for å spørre om han hjalp til og om han prøvde noe nytt å spise. Det var ingenting som ble lagt ut på tavlene eller papirer som ble sendt til foreldrene som ga beskjed om oppdateringer om barna sine. Hvis du husket å spørre, kan du prøve å få denne informasjonen fra dem.

Vi har hatt problemer med feltturer tidligere på skolen og i fjor var det en krise på leiren som jeg delte om i tips for en bedre leiropplevelse.

Nicholas var ikke veldig begeistret for å dra til stranden ved Santa Monica. Jeg spurte om de ville besøke brygga siden vi gjorde det etter at han var ferdig med sitt første år på California Virtual Academy før Matthew ble uteksaminert fra barneskolen. Jeg ville at Nicholas skulle oppleve stranden, uten å vite at klassen hans ville gjøre det i år på leiren. De siste to årene har han dratt til Soak City på Knott's Berry Farm. Vi regnet med at han ville gjøre det igjen i år. Matthews klasse gikk i stedet med en yngre klasse, men jeg holdt dem hjemme den dagen, siden det ikke var et appriopriat sted for Matthew å besøke. Nicholas ga meg tilbakemelding på de tidligere utfluktene, og vi sjekket nettstedet for å se om det var noe av interesse for Matt. Vi tok den trygge ruten og valgte bort.

Jeg stilte spørsmål om strandbesøket og ga tilbakemeldinger på hvordan Nick ikke vet hvordan han svømmer. Jeg spurte hva de ville gjøre med at tilbakemeldingene ikke var veldig tydelige. Jeg viste Nick hvordan du kan bruke solkrem på armene og bena og ansiktet. Den eldre leirklassen har gått på stranden før, men de voksne hadde ikke siden de var nye i den eldre klassen.

Da vi kom hjem var det tydelig at Nicholas var veldig solbrent og hadde smerter.Jeg ble sjokkert da jeg så ryggen hans og fikk vite at han tok skjorten. Temperaturen den dagen ved Santa Monica var på de lave 70-tallet. Vi har aldri diskutert å ta av skjorta hans. Jeg trodde ikke Nicholas ville gå i vannet, men det gjorde han. Hvis dagen hadde blitt strukturert og forklart i detalj for foreldre eller kanskje til og med et papir om hva reiseruten deres var som kunne ha forberedt familier for dagen.

Jeg fikk vite neste dag at de dro en time senere enn planlagt. Dette ble aldri fortalt til foreldrene. Det ser ut til at de var der i to timer, men ingen voksen forklarte sønnen min at han skulle bruke solkremen på nytt etter å ha vært i vannet. Jeg spurte om voksne i nærheten mens han var i vannet og kunne ikke få direkte informasjon fra Nicholas. Han sa at han gikk under vannet og svelget noen og ble redd og aldri gikk inn igjen.

Vi dro ikke til leir dagen etter, da Nicholas knapt kunne flytte og trengte mye Aloe Vera Gel og bodde i pyjamas hele dagen. Han kom tilbake de to siste dagene i uken, der vi fikk vite at vennen hans på leiren hadde kraftig solbrenthet. Da camperen kom tilbake den påfølgende uken, informerte han Nicholas om at han dro til legen og hadde andre gradsforbrenning. Så mye for voksenoppsyn de to timene de var på stranden. Jeg er bare glad for at Nicholas ikke var så alvorlig, selv om jeg hadde vurdert å ta ham til legen.

I begynnelsen av juni leste vi begge nyheter om sekundær drukning og lærte om å svelge vann. Nicholas husket dette, og det var derfor han ikke kom tilbake til vannet. Han fortalte at de gjorde en økt med sikkerhet på stranden før de dro som dekket badevakter og ikke snakket med fremmede. Det hadde vært fordelaktig om noe ble skrevet opp og hentet hjem for foreldre for å forsterke dette kvelden før turen.

Begge klasser tok turer til Round Table Pizza på forskjellige dager. Dagen Nicholas gikk der var det et jordskjelv den gangen de forberedte seg på å forlate. Nicholas hadde tre stykker pepperonipizza og var glad de gikk. Det eneste problemet jeg har med denne lunsjturen er at de voksne sørget for at camperne visste at de ikke kunne ha brus og å drikke vann. I mellomtiden spiste disse jentene som er lederne Cola-drinker med barna til og med og gjorde oppmerksom på det. Jeg finner denne praksisen med å fortelle dem at de ikke kan ha noe, for så å snu og beordre at de voksne skal være uhøflige og ikke profesjonelle. Soda er ikke engang i husholdningen vår med den eneste gangen Nicholas har hatt det på barneskolen da foreldrene tok den med bursdagskake. Heldigvis var det bare appelsinbrus, men Nicholas foretrekker trøkk eller sitronade.

Denne kommende uken er den siste for Camp. Begge klasser går forskjellige dager til Mc Donald's. Jeg vil spørre Nicholas om de voksne har brus igjen og får barna til å få vann. Det er bare ikke riktig, alle skal ha vann eller slå.

Jeg lærte akkurat forleden at Matthew velger når bleien hans skal skiftes og endrer den selv. Jeg hadde spurt om jeg kunne ta med meg babypulveret sinus vi var ute og kjørte hjemme. Jeg spurte om dette til og med ble brukt, noe som resulterte i at jeg forklarte prosessen med å skifte bleie. Det gjorde han til og med i fjor, og her får jeg bare denne informasjonen.

På plussiden har Nicholas utvidet interessene sine på grunn av entusiasmen til en annen bobil med Super Mario-spill. Vi tok steget og bestilte Super Mario 64. Hans interesser har vært i dyr og pokemon i mange år, så det var hyggelig å se ham prøve noe annet. Han har spilt med dette spillet mest av helgen, mellom noen dyreprogrammer på TV.

Jeg ble overrasket over at det ikke var noen delinger dagen for jordskjelvet som forklarte foreldre og familier prosedyrene på leiren som er lagt opp og hva de gjorde med barna den dagen. Det er mange oversikter på leiren i det siste som får meg til å stille spørsmål ved barna mine sikkerhet, behandling og rettferdighet generelt.

Strandsikkerhetstips for barn

Basseng hjelper autistiske barn til å trives

Bassengfest risikerer

Leir hjelper autistiske barn å lære å surfe

Veiledning for beredskap for jordskjelv for mennesker med funksjonshemminger



Pedagogisk autismetips for familier 71 sider ressurssterke ebok for familier som kommer inn i skolesystemet med en fersk autismediagnose. Finn ut hvilke problemer som foregår i løpet av en skoledag og møte disse utfordringene.





Video Instruksjoner: Opplæring, kommunikasjon og planlegging i oppdrett (April 2024).