Vær mesteren over skjebnen din

• April 23, 2024

Uansett hva temaet eller hvilken type møte det er, er det alltid noen som deler hva en helt elendig dag hun / han har hatt. For det meste når jeg hører dette, lytter jeg, føler sympati eller innlevelse uansett hva situasjonen måtte kalle, og nikker sannsynligvis hodet på den "jeg forstår" måten. Denne dagen med elendighet betyr ikke nødvendigvis at personen var oppe mot en drink, men delte dagens opplevelser. Det jeg ikke vet, og det er heller ikke noe av min virksomhet, var personens del i det som skjedde som gjorde dagen katastrofal.

Nylig har jeg følt meg under mye stress av en rekke forskjellige grunner. Disse grunnene kan fortelles med ett lite ord, "livet"! Men under den paraplyen i livet, er det de små hverdagsbegivenhetene som er avlegger av en av disse påkjenningene. Det begynner som en liten ting, og før du vet ordet av det, fortsetter den til en annen liten ting, en annen og en annen.

Jeg tror sterkt på loven om tiltrekning (forutsatt at det er et sted for min høyere makt). Hvis jeg holder en positiv holdning uansett hva, kan jeg vanligvis regne med en ganske god dag. Når jeg begynner med en negativ holdning, venter jeg på at den andre skoen skal falle, og det gjør det alltid. Noe av det jeg elsker med Joel Osteen er måten han uttrykker som positiv og sier at vi bør takke Gud hver morgen for den fantastiske dagen vi kommer til å ha fordi vi er favorisert av Gud. Uansett om du liker ham eller ikke, kommer ideen om å starte dagen på en positiv tone fra mange vellykkede mennesker. Jeg bare tilfeldigvis liker ham fordi han plasserer Gud (min høyere makt) foran og sentrum.

Jeg vil tro at jeg ikke har mange forferdelige dager, men jeg hadde en nylig. Grunnen til at jeg deler det med deg er fordi jeg prøver å bruke meg selv som et eksempel på hva vi opplever i bedring uansett hvor lang tid det er. Det er et godt eksempel på fremgang, ikke perfeksjon. Du har kanskje ikke opplevd nøyaktig hva slags situasjoner jeg skal fortelle deg, men jeg tror du vil sette pris på dine egne i stedet for mine.

Morgenen begynte på vanlig måte. Jeg var klar til å ta fatt på jobben da mannen min sa: “Har du noen minutter? Jeg vil snakke med deg". Min første tanke var: “Herregud. Hva gjorde jeg?" (Mange av diskusjonene våre begynte slik for flere år siden, og sannheten var at jeg alltid hadde gjort noe. Gamle vaner dør hardt.) Jeg satte tingene mine på kjøkkenbenken og han begynte å snakke. Det han sa var ikke viktig for historien. Det som var viktig var at han følte seg dårlig med det han hadde å fortelle meg, og jeg ga ham ikke en tomme. Jeg var støttende på en veldig passiv, aggressiv måte som ikke var støttende i det hele tatt. Jeg ville at han skulle føle seg dårlig. Det funket. Jeg reiste på jobb og scowet hele veien.

Det tar meg omtrent 35 minutter å komme på jobb, men den tiden forandret ikke humøret mitt. Jeg gikk inn på kontoret mitt, og i løpet av cirka 15 minutter hadde jeg to altercations med 2 elever (jeg jobber på en voksen skole); en som kom inn sent etter å ha stått på parkeringsplassen i en halv time og en som kom inn på kontoret mitt og stilte et krav jeg ikke kunne og ikke ville respektere. Senere på dagen hadde jeg sendt sjefen min en e-post der han fortalte om en ny måte jeg skulle følge en viss fremmøtteprosedyre. Jeg trodde det var en super idé! Jeg hadde brukt et par dager på det, og nå var det klart til å gå. Han sendte meg på e-post og fortalte at selv om han forsto hvorfor jeg ønsket å gjøre dette, var det ikke vår politikk. Vet du hvor opprørt jeg var? Jeg tenkte på hva jeg skulle skrive tilbake, og det er dette jeg skrev. "Greit".

Prikken over i’en var at jeg skulle ringe etter klokka 04:30 for å se om jeg hadde juryeplikt dagen etter. Jeg gjorde. For noen kan det være en god, patriotisk ting å gjøre, men jeg har bodd i denne tilstanden i 13 år og blitt kalt hvert annet år. Nok sagt.

På vei hjem hadde jeg tid til å tenke på dagen min. Jeg ventet ikke engang til kveldens tiende trinn. Det første jeg tenkte var hvilken råtten dag jeg hadde og så måtte spørre meg selv hvorfor. Skjedde det hele med meg, eller hadde jeg en del i det? Det skjedde ikke bare. Det var ingen å skylde på enn meg. Jeg kunne ha håndtert situasjonen med mannen min helt annerledes og med kjærlighet og omsorg. Jeg tror at hvis jeg hadde hatt det, ville resten av dagen min vært mye annerledes. Hørte jeg på de to studentene, eller var jeg for avviklet i mine egne “ting” og kunne ikke vente med å ta det ut på dem. Gjorde jeg den "stakkars meg, hvorfor kan du ikke gjøre det på min måte fordi jeg er så smart" med sjefen min? Og i stedet for å snakke med ham om ideen min, brettet jeg et "greit". Det er to ord med fire bokstaver som jeg hater, avhengig av hvordan du sier dem. Det ene hvis “fint” og det andre er “greit”.

Etter å ha sett på min del og visst at jeg var den eneste personen som var ansvarlig for all negativiteten på dagen, innså jeg også at mer enn noe annet var jeg edru. Oppførselen min på dagtid var alt annet enn eksemplarisk oppførsel for noen. Det gjenspeilte atferden min da jeg var i sykdommen min. Jeg minnet meg om at så mye jeg vil være, jeg ikke kan være perfekt. Noen ganger føler jeg at mange av oss i bedring har et bilde av hva vi skal være, og det er et ganske perfekt bilde.Når vi ikke lever opp til våre egne standarder, er det en følelse av å mislykkes. Perfeksjon / fiasko er kjent for mange av oss.

Jeg sto opp i morges med en helt annen holdning. Jeg måtte la svunnen være svunnen og takke Gud for edruelighet; takknemlig for at jeg i dag kan se forskjellen i atferd hos meg selv og hva jeg kan og vil godta fra andre når de forholder seg til meg. Det betyr ikke at jeg dømmer. Det handler mer om grenser som er viktige for oss alle. Perfeksjon er ikke i kortene for meg, og jo før jeg kan godta at jo bedre vil jeg være. Jeg håper alle dere, spesielt de som er nye i bedring, vil se eksemplene mine og vite at dårlige dager skjer og at hver og en av oss er en mester i vår egen skjebne!

Namaste’. Måtte du gå din reise i fred og harmoni.

PS Jeg trenger fortsatt noen få av dere for å dele historien om bedring. Det er ikke vanskelig fordi det er DIN historie! Takk.

Video Instruksjoner: Pizza Bean | Season 2 Episode 49 | Mr Bean Official Cartoon (April 2024).