Asiatisk Persimmon-historie
Selv om denne plantens opprinnelse er uklar, virker det sannsynlig at den asiatiske persimmonen var hjemmehørende i Asia. Dette kunne ha oppstått fra naturlige hybrider av ville trær. Trærne eksisterer ikke lenger i naturen.

I Japan har plantene lenge vært populære - i kanskje tusen år eller mer. Det er også dyrket mye i India og Kina. Regnes som den nasjonale frukten av Japan, er persimmon popularitet nest etter sitrus. Fruktene dukket ofte opp i tidlig japansk kunst, og var også gjenstand for japansk poesi.

Rundt 1780 dukket persimonfrukter frem i stilleben av Ito Jakucha med tittelen “Vegetable Parinirvana.” Dette var en scene for Buddhas død. Han var omgitt av tilhørende guddommer og bedrøvelige disipler som ble fremstilt som grønnsaker og frukt. Mori Sosen (1747-1821), en japansk kunstner, gjorde et rullemaleri som viste makaker i et tre som spiste persimmoner.

Trærne ble introdusert til Europa av Carl Peter Thunberg (1743-1822) av Sverige, som først så dem i Japan. Han publiserte Flora of Japan i 1784. I tillegg tror noen at det også er mulig at Sir Joseph Banks fra Kew Gardens kan ha introdusert plantene også i Vesten. Arten ble også tatt med til Middelhavsregionen for omtrent et århundre siden. Nå er trærne også bredt dyrket i Russland og Italia.

De første trærne som nådde Amerika ble dyrket fra frø samlet inn av Commodore Perrys ekspedisjon til Japan fra 1852 til 1854. Disse frøplantene ble plantet nær Washington, D.C. Senere døde de på grunn av en uventet kraftig frost. Deretter ble ytterligere planter importert i 1864.

I løpet av et tiår distribuerte USDA rundt 5000 planter, som omfattet ti forskjellige varianter i 1870. Disse ble hovedsakelig sendt til sørstatene, spesielt Georgia, samt California. Etter hvert ble over 75 varianter brakt inn i landet over en periode. I 1897 distribuerte USDA også 350 frøplanter fra Japan.

Opprinnelig etter introduksjonen til Sør var det stor interesse blant dyrkere i området. På det tidspunktet fant de imidlertid at amerikanske forbrukere ikke var kjent med de asiatiske fruktene. Tidlig hadde noen av dyrkerne også problemer fordi treets pollineringsbehov ikke ble forstått på det tidspunktet. Nå har den blitt mer populær enn den innfødte persimmonen.

Kommersiell produksjon i USA har variert gjennom årene fra så lite som 40 dekar til 3000 dekar. Toppen var antagelig over 250 000 trær i 1930.

Det kan være så mange som 2000 navngitte varianter tilgjengelig i Asia. Langt færre av disse finnes i USA. Det er den eneste arten som dyrkes kommersielt i Amerika.